Lenge lenge siden sist nå..

Men har igrunn ikke følt at jeg har hatt overskudd, eller noe spesielt å dele med dere lesere.. Felix har vært syk i en uke nå, med host, rennende nese og feber.. Og han er ennå ikke frisk :/ Stakkars lille bane mitt <3 Men han er heldigvis snill selv om han er syk, litt smågrinete av og til, men det er lov når man er syk :)

Fikk tilbake særemnet mitt idag, karakteren ble 4/3, og jeg ble dødsskuffa.. Det værste er at det som trakk ned var SKRIVEFEIL! bah. Lite koslig, men jeg viste jo at jeg hadde endel skrivefeil da.. Jaja, det er ikke verdens ungergang I guess.. Ellers så er jeg sykt skolelei, selv om jeg ikke har vært på skolen på ei uke (utenom idag da).. Er igrunn så sliten av å ikke sove ordentlig, og sykt barn, og hverdagens stress.. Men men, man kommer seg alltid gjennom dagen på en eller annen måte.

Kan jo fortelle at jeg har søkt barnehage idag til Felix, i Oslo, sånn itillfelle jeg kommer inn på skole :P Det må jo også gjøres vet dere.. Så har jeg skrevet nesten hele søknadene, må bare gå ned på politistasjonen og få attest på at jeg ikke har gjort noe straffbart, få foreløpig karakter uttskrift og skrive en side om hvorfor jeg vil gå den skolen og hvilken motivasjon jeg har :) Kjenner det kribler litt i magen når jeg tenker på at jeg kanskje skal flytte til Oslo :P Men, om jeg ikke kommer inn, er jo ikke det heller verdens undergang, da kan jeg jo bare jobbe ett år her i barnehage eller skole, så søker jeg igjen til neste år.. For jeg er fast bestemt på at det er bare den skolen jeg vil gå på :P Jeg vet hva jeg vil ! :)

Ellers, så har jeg en litt rar ting å forklare, en ting jeg egentlig ikke helt skjønner selv, men jeg skal prøve å dele det med dere :) Altså, dere vet at hver sommer, eller hvert nyttår, sier man alltid til seg selv at nå skal man forandre seg, og bli en annen person, right? Vell, uansett hvor mye man prøver ender man jo alltid opp med å bli den samme gamle som man alltid har vært. Så den tanken har jeg lagt bak meg for et halvt år siden :P Men nå, helt plutselig endag gikk det opp for meg: Jeg føler meg ikke som meg selv mer. Jeg er annerledes enn jeg var for en kort tid siden. Plutselig liker jeg å lese, det gir meg en ro i kroppen og i sjelen min (ja det høres jo rart ut) helt ubeskrivelig. Og plutselig gir jeg masse penger til frelsesarmeen, og til Haiti, gir blod, og føler at jeg bare må hjelpe andre, for hvor godt har jeg det egenlig ikke ? Tenk på alle som lider, og her sitter jeg og klager. Dårlig samvitighet ? Men uansett, jeg føler at jeg bare må hjelpe på den måten jeg kan. Og tillegg bryr jeg meg om miljøet, jeg skal begynne å bruke sånn tøynett når jeg er ute å handler, jeg klarer ikke kaste søppel i naturen, etc. Det største er at jeg prøver å NYTE tiden som småbarns mor, roer ned og er tilstede meg Felix, istede for å tenke på alt annet jeg skulle gjort og slikt. Jeg ønsker å være verdens beste mamma. Og det skal jeg være og ! Men hvem er jeg blitt ? Dette føles ikke som meg jo. Men samtidig føler jeg meg kjempe bra, jeg hjelper jo tross alt, og jeg har mer ro i sjelen nå.. Forsto dere noe av det ? :P Vell, jeg er værtfall kjempe forvirret med alle disse nye tankene og den roen jeg har i kroppen, kanskje jeg er blitt voksen ? :P hehe.. Føles ut som om jeg må bli kjent med megselv helt på nytt, og jeg tror egentlig det er veldig bra for meg, kanskje jeg endelig kan gå vidre etter alt jeg har gjennomgått, legge det bak meg og se framover, og kanskje endag, få tilbake den delen av megselv om en person tok ifra meg og noen år siden. Kanskje det ja.. Jeg må vell bare ta tiden til hjelp som alle sier. Tiden leger alle sår, men ingen sier noe om arrene som blir igjen.. Vell, nok filosofering på meg nå, så håper jeg dere forsto noe av det jeg har prøvd å beskrive :P

-xoxo Malene <3