Dag 27 – et problem du har

Kantiner. Ja du leste riktig. Kantiner er noe av det verste jeg vet. Har så lenge jeg husker hatt sterk angst for å være i kantiner, på videregående var det riktig ille. Der turte jeg ikke gå å kjøpe meg en litago alene engang. Og det å sitte i kantinen klarte jeg bare en liten stund før jeg kjente hjertet begynte å dunke, pulsen steg, luftveiene tettnet og hendene ristet. Da var det bare å reise seg og gå. Fort. Før tårene og hyperventileringen slo til for fullt.

Grunnen spørr du? Nei det er ikke godt å si. Men allerede da jeg var kansje rundt 10-11 år hadde jeg mitt første angstanfall hvor jeg egentlig skulle være servitør eller noe slikt, og jeg fikk helt panikk. Så jeg løp ut, hyperventilerte og gråt og gråt og gråt. Jeg ante ikke hvorfor det skjedde, men jeg hadde ingen kontroll over det. 



Nå den dag i dag, går det mye bedre, men det er fortsatt litt tungt for meg. Dette er da noe jeg har jobbet med masse, og har heldigvis ikke hatt angstanfall på evigheter. Men for at jeg skal klare å holde meg sammen må jeg ha noen å prate med, noen å fokusere på, eller at kantinen ikke er så overfylt. Senest på høstfesten vi hadde her om dagen kjente jeg at jeg mer eller mindre var på gråten fordi angsten for så mange folk i den lille kantina var for mye.

- M