B-day

Så var dagen kommet. Dagen hvor jeg fyller 21 år gammel. I følge Rudolf Steiner en stor dag, en tid hvor jeg trår inn i en ny syvårsperiode.  For meg: not such a big deal. Jeg er ikke noe fan av å ha bursdag som dere kanskje har fått med dere. Av oppstanasi grunner fjernet jeg fødselsdatoen min på facebook for noen måneder siden, bare for å se hvor mange som skrev "gratulere med dagen" på dagen min. Bare for å se hvor mange som ville husket det om ikke facebook minnet dem på det. Jeg skal ikke si noe, jeg bruker selv facebook til å huske nåt folk har bursdag, men jeg er så lei av å se hvor mange som skriver ting som "aw, 200 stk som har gratulert meg med dagen idag", eller "tusen takk for all omtanke, dere er så snille" (ja dere skjønner hva jeg mener.). Hvor mange av de som skriver på veggen din på facebook ville faktisk sagt "gratulere med dagen" til deg om du møtte dem på gata? Mest sannsynlig ikke nærheten av hvor mange som skriver innlegg på veggen din. Hvor leimt er det ikke å takke for all omtanke når de fleste egentlig bare skriver for å fylle ut tiden sin, eller fordi de elsker å skrive "gratz" til alle på vennelisten sin? Jeg personlig har sluttet å gratulere til de som jeg ikke ville sagt det face to face til. Er det så frekt av meg da?

Utrolig nok var det faktisk ganske mange som skrev til meg uansett da, så det var jo litt hyggelig :)

Har nesten litt dårlig samvittighet for at jeg løy og sa at jeg hadde bursdag på mandag til de på skolen, bare for å slippe "gratulere med dagen" på dagen min. Hvis dere leser dette: Jeg beklager så mye! Men, de fant det ut da, så de fikk gratulert meg på den ordentlige dagen min da.

- M