Eat, Pray, Love

Da ble jeg endelig ferdig med boken (som jeg begynte på for .. noen mnd siden). De siste dagene har jeg faktisk ikke gjort så mye annet enn å lest i boken, så var vell på tide at den måtte ta slutt. Boken må ha vært en av de beste bøkerne jeg har lest i mitt liv. Den var noe jeg kunne kjenne meg igjen i, noe jeg selv ønsker å oppleve og oppnå iløpet av livet, og samtidig veldig følelsesladd med både det triste og det morsome elementet. Absolutt en bok jeg vil anbefale alle å lese !

Så nå som jeg ble ferdig med å lese boken, begynte jeg med engang å se filmen. Filmen i seg selv er en helt grei film (med Julia Roberts <3 ), men jeg er glad jeg leste boka først, for det var mange detaljer som ikke kom klart fram i filmen (som det alltid vil være når man lagen en film av en bok). Det var også endel ting som var forandret, som gjorde at jeg følte at det ble helt feil. Filmen har mistet den essensen som boken hadde, den har mistet sin mening. Så om du har planer om å se filmen, les boka først, for den er så mye bedre.

Neste bok på listen min er Lykke-prosjektet av Gretchen Rubin som er en bok om å finne lykken i hverdagen og det å få et bedre liv. Forfatteren sammenligner sin bok litt med Elizabeth Gilberts Eat, Pray, Love men ikke til det drastiske å reise jorden rundt for å finne lykken, men hvordan man skal klare det fra der man selv er.

Som dere ser går det mye i å finne meningen med livet og finne lykken på meg nå, men er det ikke det vi alle egentlig søker etter? Jeg føler at jeg kan ikke gå vidre i livet mitt uten at jeg har funnet meg selv, og akseptert den jeg er og være lykkelig med det. For å kunne være sammen med noen andre, må jeg først kunne være sammen med meg selv. Jeg tror vi mennesker alltid lengter etter noe som skal gjøre oss lykkelige. Vi tenker at når det og det skjer, da vil alt bli bedre, eller om jeg bare får den tingen så blir jeg lykkelig. Men hvor lenge varer denne lykken? Hvis vi heller klarer å finne lykken i oss selv, og arbeider med å holde på det, vil vi finne den "rette" lykken, den evige lykken.

Igår, etter at jeg la Felix til å sove tok jeg fram yogamatten min, som jeg ikke har sett siden juni ifjord. Jeg satte på yogacden min og gjorde de øvelsene jeg husker fra yogatimene. Deretter kom meditasjonen. Og der ble jeg sittende en stund.  Jeg kan ikke beskrive den følelsen og opplevelsen jeg får av å drive med yoga/meditasjon, jeg klarer liksom ikke å få det beskrevet med ord. Men jeg merket med engang at det hadde en virkning. Jeg kjente med engang at alt virket så enkelt, så logisk. Så lett. Sinnet jeg har båret på den siste tiden bare forsvant. Borte. Jeg satt igjen med en lykkefølelse. Jeg var glad.

Dagen idag har også vært mye lettere enn den siste tiden har vært, jeg hadde mer overskudd til å være tilstede. Og selvfølgelig har jeg gangsperre over nesten hele kroppen, slik at jeg nesten ikke klarer å røre meg, men det er på en underlig måte en fantastisk følelse.

- xoxo