Sider

lørdag 27. august 2011

My head says, "Who cares?" But then my heart whispers, "You do, stupid..."

Har dere noen ganger tenkt på hvor lett det er å kommunisere over internett? Hvor mye mer man tørr fortelle, og hvor enkelt det er. Man slipper å se personen inn i øynene, man kan forandre på det man vil si om man ombestemmer seg underveis og det blir lettere å sette ord på det man ønsker å formidle.

Jeg kjenner meg i allerfall igjen i det. Jeg synes det er forferdelig vanskelig å snakke med mennesker jeg ikke kjenner så godt, jeg har så vanskelig for å ordlegge meg. Problemet er at jeg tenker for mye, jeg vil ikke dumme meg ut. Men who cares egenlig? Ingen andre enn meg. Mens over nett blir alt så lett, samtalen blir på en måte "uekte", så da blir det så mye lettere å dele mine meninger, opplevelser og tanker.

Hvorfor er det slik at man sitter å kommenterer på  statusoppdateringene til noen du aldri ville ha sagt hei til hvis du møtte denne personen på gaten? Man skriver "gratulere med dagen" til mennesker du egentlig ikke liker i det hele tatt. Man skriver til hverandre som om man kjente hverandre godt, som om man var bestevenner. Det er jo egentlig ganske teit, men det er realiteten vi lever i idag.
 
Men hva gjør egnetlig dette med det sosiale blant oss mennesker? Hvis dette er utviklingen, hva kommer til å skje med det sosiale, hva vil det bli av medmenneskeligheten? Hvordan skal vi fungere som et samfunn når vi ikke klarer å kommunisere face to face?

- M

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar