"En helhetlig pedagogikk som ønsker å ivareta både de legemlige, sjelelige og åndelige sider ved mennesket" (Sitat hentet fra Steinerhøyskolens nettside)
Oi. Det hørest jo litt mystisk ut. Men egentlig er det ikke så mystisk. Det jeg tenker er hovedforskjellen fra offentlig skole og barnehage er at man ønsker å lære gjennom kreativt arbeid slik som tegning, eventyr, ringlek, leker o.l.
Jeg kan jo ta for meg førskolelinjen, siden det er det jeg studerer. Hovedforskjellen er at i steinerbarnehager går den voksne fram som et forbilde. De voksne skal hovedsaklig gjøre "voksenting", ting som barna kan etterligne. Så i stedet for å sette seg i lekekassen med barna kan den voksne ta fram raken og rake plenen, stelle med hagen og slike ting. Vi gjør ordentlige ting, ting som faktisk man må gjøre i hverdagen, og for eksempel med å stelle med plantene i hagen,vil barna og lære å ta vare på det rundt oss. Det er utrolig å se hvor morsomt barna synes det er å være med på å gjøre "voksenting" som å vanne blomser, vaske kopper og rake plenen. Og ut i fra det blomstrer fantasien deres og de drar det med inn i leken sin.
Innpust og utpust er også et viktig punkt i steinerpedagogikken, at barna får tid til å både ha styrte aktiviteter, samtidig som de har tid til frilek og hvile.
Når en kommer inn i en steinerbarnehage kan en av de første tankene som slår deg være: hvor er alle lekene? Vel, i en Rudolf Steiner mente at barn ikke har godt av leker laget av "døde" materialer, slik som plast. De gir er uekte bilde på hvordan ting faktisk er i forhold til vekt og størrelse blant annet. Også har disse lekene for mange detaljer, slik at fantasikreftene ikke får utviklet seg godt nok. I stedet finner man mye leker i tre og enkle hjemmelagete dukker, gjerne uten ansiktsuttrykk. Dette er for at barna selv skal kunne bestemme om dukken skal være glad eller lei seg, våken eller om den sover. Strikkete lekedyr i ullgarn som er fylt med ull.
Eventyret har også en mye større del i steinerbarnehagene enn i den offentlige. Her leses det ikke fra en bok, her må man kunne eventyret utenatt, og man har gjerne et eget eventyrrom, eller eventyrbord som man bruker. Rundt eventyret skapes det en spesiell stemning. Og det samme eventyret fortelles i en til to uker, hver dag. Her er et eksempel på hvordan jeg gjorde det når jeg fortalte i barnehagen når jeg var ute i praksis:
Eventyrstunden starter ca. klokken 13:30. Barna synges inn, en etter en med stolene sine inn til den andre stuen hvor de setter seg i en halv ring. Fortelleren velger en som skal være hjelper (enten ved å høre på hva hjertet sitt ønsker, eller en hva en av figurene på eventyrbordet sier) som får sitte vedsiden av. Så synger vi eventyrsangen. Dette barnet får velge ett av de andre barna som skal få hjertesteinen, og en som skal få si de magiske ordene som tenner lys på fyrsikken. Lyset tennes, barnet får blåse ut fyrstikken og ønske seg noe og eventyret starter (evt. kan man ha et silketeppe over eventyrbordet som man tar av når eventyret starter). Så synger vi skytsenglen min. Deretter legges hjertesteinen på plass, og det samme barnet slukker lyset mens h*n ønsker seg noe (fortelleren vifter tryllerøyken på barnet). Tilslutt får et av barna spille på klangspillet, før vi spiser frukt.
Eventyrbordet jeg laget til eventyret :
Vi har mange morsomme og spennende fag.
Ringlek, hva er det?
Ringlek er som det sier seg, lek i ring. Dette har alle steinerbarnehagene har dette daglig. Her synges det med bevegelser, her foregår styrte leker.
"I ukentlige fagtimer undervises det i maling, trearbeid, håndarbeid, språklige øvelser, sangleker, musikk, eurytmi og barnehagelære, og høyskolens lærer- og førskolelærerstudenter møtes til felles kor." (Sitat hentet fra Steinerhøyskolens nettside)
Jeg har tidligere skrevet et innlegg om årtidsbord og bordspill her.
Så, nå håper jeg at jeg har gitt dere en liten smakebit av hva det er jeg utdanner meg til, og er dere interessert i å vite mer, kan dere lese mer på Rudolf Steinerhøyskolens nettside, her.
- M
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar