Sannheten om det å være mamma

Du ser statusoppdateringer på fb med "å søtnosen min er den snilleste i verden" "bebien min er best" og "jeg er så lykkelig for å være mor".  Vel. Dette er ikke sannheten.


Her kommer the ugly truth, som ingen tørr fortelle.

Det å være mamma kan være en flott ting. Men det er ingen dans på roser.

Jeg leste for ikke så lenge siden en artikkel om hva som gjorde mennesker ulykkelige, og en av tingene som toppet listen var faktisk det å ha barn. Det er ikke mange som vil tro det, fordi det er noe man forbinder med lykke og glede. Men faktumet er at barn sliter deg ut, gjør deg fortvilet og lei, skaper bekymringer og frykt.

Det er lov å si at man er sliten og lei, man er ikke mindre glad i barnet sitt av den grunn. Det er lov å være fortvilet. Du har lov til å innrømme at du mange ganger har hatt lyst til å filleriste barnet ditt i dine verste øyeblikk. Det er hardt å være mor. Og det blir ikke lettere med årene heller. Det vil alltid komme noe nytt som vil skape frustrasjon, frustrasjon som føles som om det kommer til å velte deg over stokken. Det har ingenting å si om du er 17 år eller 30. Følelsene og frustrasjonen er den samme.

Det er ikke lett å innrømme at man har slike følelser for barnet sitt. Det er jo et vesen du skal elske over alt på jord, noe du skal nærmere tilbe. Jeg skal være den første som innrømmer at jeg har gjenntatte ganger ropt av frustrasjon "kan du ikke bare sove, for gud skyld? jeg klarer ikke mer". Og enkelte ganger har tanker om å adoptere Felix bort streifet meg. Hvor mye lettere ville det ikke vært om jeg ikke hadde barn? Jeg har grått, jeg har ropt og jeg har kjeftet av sinne. Dette er ikke lett å innrømme, for dette er "forbudte" ting å tenke, forbudt å føle. Dette er et tabulagt tema i vårt samfunn. Men dette er realiteten. Dette er ting alle foreldre tenker og føler iløpet av sin karriere som forelder. Så i stedet for å dele hva man føler, går man rundt og har dårlig samvittighet og føler seg som verdens dårligste mor.. Men det er man ikke. Vi gjør bare vårt beste, og det er alt vi kan gjøre.

Selvfølgelig er det mange positive ting som følger med å få barn selv om jeg ikke har konsentrert meg om det i denne omgang, men når ting står på sitt verste kan det hende man spør seg selv "er det virkelig verdt det?". Og ja. Det er det.

- M