... var et ord som dukket opp i klassen i dag. Dere har vel sett det? Når folk sitter i bussen/trikken/toget på vei til jobben/hjem og ser helt borte ut. Ansiktet er helt tomt. Ingen uttrykk. Synes det var et morsomt ord for det uttrykket jeg.
Men det er kanskje ikke så rart at man får det uttrykket i bussen eller hvor det nå måtte være. Dagene våre er så flyt med stress og inntrykk, at tiden vi bruker i bussen blir en liten "pause" fra alt livet måtte by på. En tid hvor det bare er deg, og ingen andre (for de som ikke reiser med barn da..)
Arg. Er så irritert for at trikkestoppet er flyttet 200 m framover, det gjør altså livet så altfor mye mer stressende. For de fleste har det vel ikke så mye å si, men for meg som er vant til å ha trikken rett utenfor porten min har det faktisk mye å si. Og Felix er ikke så begeistret for å springe til trikkestoppet heller. I tillegg er dustetrikken nr.11 alltid forsinket for tiden, så det er bare enda en ting som gjør livet litt mer stress på morgenparten. Hurra. Gleder meg sykt til veiarbeidet er over og trikkestoppet kommer til sin rette plass igjen. La det skje fort!
Men nå er det off to SH'BAM trening, og lille Felix skal på MiniSATS.
- M
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar