For en koselig søndag. Det regner, stuen er lyst opp av stearinlys, Felix har gjemt seg på soverommet og ligger i sengen og leker, det er kaldt, faktisk så kaldt at jeg har ullsokker på og hodet mitt strømmer av gode ideer. Ideer om ting jeg ønsker å gjøre, drømmer jeg vil nå.. Om jeg bare turte å satse på det.
Jeg er i det filosofiske hjørnet for tiden jeg. Det er så mye jeg vil ha ut av livet mitt, men jeg er så redd. Alltid så redd. Redd for hva alle andre vil synes, redd for å mislykkes, redd for å være lykkelig. Av og til har jeg bare lyst til å hoppe i det, drite i hva alle andre vil tenke, bare gjøre det jeg selv vil. Noe jeg selv ville vært stolt av. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare det. Jeg føler alltid at jeg må være slik og slik, for det er det som er forventet av meg, og jeg vil ikke skuffe noen..
Men det er ikke bare hva andre forventer av meg, det er også hva jeg forventer av meg selv. Jeg kan ikke være megselv, på grunn av meg selv. Det er bare jeg som setter en sperre, det er jeg som gjør at mine ønsker ikke kan oppfylles. Jeg kan ikke skylde på noen andre enn megselv.
- M
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar