I går bestemte jeg meg for å endre ting her i huset. Jeg ønsker for alt i verden at Felix ikke skal bli like kresen som meg (og for tiden vil han ikke spise noe annet enn spagetti til middag), så jeg satte ned foten. Jeg laget en tallerken med mat, satte den på bordet, og sa han skulle sette seg ned sammen med meg. Selvfølgelig nektet han for at han skulle spise, noe jeg sa var helt greit, men at han måtte sitte ved bordet til jeg var ferdig å spise. Timene gikk og han begynte å klage mer og mer på at han var sulten. "Ja maten din står på kjøkkenet", sa jeg bestemt. Vi dro på sats, og når vi kom hjem satte han seg ved bordet og spiste maten! Jeg ble såå glad for at han endelig spiste ordentlig mat.
I dag har jeg samme problem. Han vil ikke spise. Det er forferdelig å nekte barnet mitt mat, men samtidig vet jeg at om jeg er streng nå, så vil han takke meg en dag.
Jeg tenker veldig på at det er viktig å ikke tvinge barna til å spise noe, eller det å skape en dårlig opplevelse rundt matsituasjonen. Derfor sier jeg at det re helt greit at han ikke spiser, men at dette er det han får.
Det er ikke alltid så lett å være mamma... Men det er så verdt det <3
- M
BRA Malene!! :) E sånn det ska være, det skal være du som bestemme, å e ungan sulten, så spis dem :) Bare fortsett å vær sterk :)
SvarSlett:D Joda jeg prøver så godt jeg kan. Men stakars gutten min som gikk i seng uten mat. Men, kanskje han spiser i morgen da (forhåpentligvis) :)
SvarSlettSå flink du er, Malene! :) Jeg kan ikke tenke meg hvor vanskelig det kan være å se barnet klage på at han er sulten, men han lærer nok etter hvert som du fortsetter med det her. :) Jeg synes du er en flink mamma! ^^
SvarSlettTakk <3
SvarSlett